søndag 30. september 2012

Dagene kommer fortere enn man vil! 


Nå er snart 02.10 her og jeg gleder meg ikke det lille engang lille skatt skulle blitt ett år i steden kan vi kun gå til gravplassen hans. Det er bare helt feil. Jeg er ikke så sterk som alle tror men orker ikke mer trøstendes ord fra dem med det går bra vi kommer oss videre, ja mye mulig dere kommer dere videre men meg kommer meg ikke videre deres liv vil fortsatt gå videre jeg mangler en VELDIG viktig del av meg. setter kjempestor pris på støtten men ord blir for dumt.
Min største gullskatt har nå dratt til familien i Oslo så nå er bare lille prinsesse hjemme <3

Er 17 uker på vei med lillebrøster i dag.

onsdag 26. september 2012

                             6 Dager igjen


6 dager igjen til vår Lille Simen Leander skatt skulle blitt ett år, guh som vi savner han.
kjenner lunta mi er ekstrem kort om dagene.

kjenner jeg er ufattelig takknemlig for de som ser og skjønner uten at jeg må ringe og be om at dem skal ta seg tid til meg...

takk for at jeg har dere :)

planer for 2 oktober blir vel opp på graven pynte med flagg og div før jeg må ta vare på meg selv dette blir en tøff og vanskelig dag.

tirsdag 25. september 2012

                          Åpen dag på brannstasjonen


lørdag den 22 var det duket for åpen dag på brannstasjonene








Min perfekte lille Simen skatt

Simen Leander er oppkalt etter min lillebror Dan Simen og var 2800gr og 45 cm når han kom til verden, det visste seg fort at denne fødselsvekten var falsk han hadde veske rundt lunger, hjerte og hjerne så sakte men sikkert fikk de tappet han og hans reelle vekt kom til syne knappe 2300 gr.


her er han full i veske.


her er han tappet for all veske




 


The death of a child

Sorry I didn't get to stay
To laugh and run and play
To be there by your side
I'm sorry I had to die

God sent me down to be with you
To make your loving heart anew
To help you look up and see
both God and little me

Mommy, I wish I could stay
just like I heard you pray
But all the angels did cry
when they told little me to say goodbye

God didn't take me 'cause he's mad
He didn't take me to make you sad
But to give us both a chance to be
a love so precious...don't you see?

Up here no trouble do I see
And the pretty angels sing to me
The streets of gold is where I play
You'll come here too, mommy, someday

Until the day you join me here
I'll love you, mommy dear
Each breeze you feel and see
brings a kiss and love from me

mandag 24. september 2012

Simen Leander

Her kommer min Historie


Jeg var blitt gravid bare 4 mnd etter lille søte prinsesse var kommet til verden svangerskapet kom som ett sjokk å meg var jeg klar for dette, 2 små?? jeg følte meg så utrolig fanget og redd men tiden gikk og magen vokste vi var på ul og fikk se at vi ventet enn skjønn liten gutteskatt som ville komme i november. Sommeren kom vi dro på ferie, vi ante fred og ingen fare så kom telefonen fra KK jeg hadde dannet antistoffer mot babyen og måtte inn på jevnlige UL for og måle blodstrømmen. kom inn i august og var da til jevnlige kontroller på sykehuset. September kom og da var det påtide med vår første blodoverføring gjennom mors liv og inn til baby, det ble 3 blodoverføringer i løp av September men den siste blodoverføringen varte ikke lange stunden. Det var helg og jeg var klar for kos med familien min vi hadde min mor på besøk fra Oslo og vi lagde fårikål denne søndagen 2 oktober  jeg hadde kjent veldig lite med liv og hadde bestemt meg for og spise mat og ta en tur med mamma til KK bare for og roe ned og se ja alt var bra tenkte jeg, mannen ble hjemme og passet mine søte gull vi kom til KK og ved en kjapp UL kunne vi se dette var ikke bra, babyen levde han men var gått i anemi og hastesnitt skjedde var da fått kontaktet mann som var på vei. Dette var den skumleste dagen i mitt liv vi var jo bare kommet til uke 32 åssen ville dette gå en liten gutt ble tatt ut av magen min jeg fikk ikke se han en gang han fikk blod med engang på rommet utenfor oprasjonshallen og min mann fikk se han, han var liten og bleik.


















Han ble ført over til nyfødtintensiven min mor og mann ble med han, og alt virket bra så dem dro hjem for og sove litt før dem måtte komme igjen dagen derpå. klokken er vel nærmere 3 på natten da det blir ringt til oppvåkningen frå nyfødt intensiven lille Simen Leander sine lunger hadde kollapset og hjerte hadde stoppet dem hadde fått liv igjen i han men ting så mørkt ut dem ville ha meg over så jeg fikk se han, jeg hadde på dette tidspunktet bare sett bilder av min lille skjønning. Jeg ble fraktet over i ambulanse

Det var forferdelig og se han slik men han kjempet seg gjennom natten og han var sterk han lå på respirator i 3 dager før han fikk vanlig oksygen hjelp masse blodoverføringer og morfin og medisiner, vi var på sykehuset i nesten 3 uker så fikk vi han med oss hjem det var så stort jeg hadde alle mine 3 hjerter hjemme vi storkoset oss

Vi var verdens lykligste men ting skulle snu min samboer står opp natt til 22 november for han skal på jobb han skjønner fort at det er noe galt med Simen han er for rolig han kjenner på han og skjønner fort at gutten ikke puster han vekker meg og jeg kjenner verden detter sammen rett foran meg, vi ringer 113 min samboer utfører munn til munn frem til sykebilen kommer og dem fortsetter luftambulansen kommer men han er ikke til og redde han er borte. Vi får vekket famile i Oslo som får tak i min bror i bardufoss alle kommer, vi får tak i en barnevakt min bestevenn her ute og ett vennepar av oss barnevakten får hentet Sebastian og Frøya og venneparet kjører etter oss til sykehuset.

I dag den 24 September 2012 det begynner og nærme seg 1 års dagen hans og jeg er 16 uker gravid men en lillebror eller lillesøster som jeg igjen har dannet antistoffer mot